LilleMilly

- Write it. Shoot it. Publish it. -

EN SPIRITUELL REISE OG ÅNDELIG SELV UTVIKLING

  • 22.04.2017, 12:42

Hei på deg!                                                                                                                                                    Ikke-sponset annonselink

Sola skinner og livet er herlig for tiden! Det har skjedd så utrolig mye om meg og rundt meg selv. Jeg har derfor verken rukket eller hatt energi til å "keep up here", og jeg må bare beklage min fraværende tilstand. 

Nå som ting har roet seg litt, så tenkte jeg å dele litt med deg.


UTROLIG, MEN SANT!

Jeg har siden jeg var ung følt, (til tider) hørt og sett ting som jeg synes virket fremmed. Med noe tids mellomrom, men nå stadig oftere, så har jeg lagt merke til at ting ofte har en sammenheng. Sammentreff skjer på de mest fornurlige måtene, som om det var planlagt / virkelig "ment to be". 

Vi skal alle forlate vår kropp på denne planet en gang. Og etter at jeg har flere "loving family members" som har gått over til den åndelige verdenen, så har jeg følt deres nærvær. Ikke så usannsynlig for oss mennesker i grunn, men man må være åpen og mottakelig på et vis. Jeg kjenner jeg må flire litt av det jeg nettopp skrev. Fordi det må være underbevisstheten som har vært åpen. I bevisstheten har jeg ikke akkuratt gått og tenkt 24/7, at nå er jeg "åpen". 

Det har med jevne mellomrom skjedd ulike merkelig ting som jeg har sittet å sett på skje, hørt, men også følt på. Det med å faktisk kunne se rett på en "spirit", tok "kaka". Dette skrev jeg om i et annet innlegg, hvor jeg representerer mine følelser rundt det å oppleve åndelig nærkontakt.

LITT KORT FORTALT

Mannen viste seg for meg, i svart men gjennomsiktig

Viste seg kraftig nok til å kunne se når han bevegde seg og hvilke klær (sånn ca) han gikk med.

ET NYTT STOPP PÅ "REISEN"

I påsken vet jeg ikke helt hva som skjedde. Men vanligvis, når jeg har flere dager å slappe av på, da blir jeg enda mer mottagelig for merkelige hendelser. Jeg ikke lagt så godt merke til det før, men har begynt litt å kunne vite forskjellen.

Jeg fikk en veldig interesse for det spirituelle og åndelige. Jeg vant en tarota reading med en herlig dame på spådommen og hun bekreftet det jeg hadde gått å følt på. Uten å kjenne meg, så kom det opp en del om at jeg har fått en gave som inneholder "flere små gaver" og at om jeg er åpen for det. At der ligger  potensial til å utvikle og ta dem i bruk, om jeg bare er villig og åpen nok. Alt til sin rette tid tenker jeg.  

Hun var mitt første møte med klarsynt (hun er også medium). Jeg ble rett og slett helt satt ut, men for en fin opplevelse! <3 Jeg begynte å følge med henne på de ulike nettstedene og "sugde" til meg alt av informasjon, råd og tips. Påske dagene gikk og jeg prøvde å øve til denne eksamenen som kommer nå i Mai. Det gikk dårlig. Jeg hadde rett og slett ikke kontroll over det "dragsuget" og fokuset ble stadig vendt mot den "alternative kassen" (som jeg kaller den). Der hvor alle bøkene, kortene mine og annet ligger. Utrolig nok, nederst i alt flyttelasset som var stablet vekk, men "underlig nok" fikk jeg "gravd den frem".

JEG ER IKKE ALENE

Jeg har lenge følt at min bror er med meg fra åndeverdenen. Og jeg må bare poengtere at det var ikke han jeg såg / "mannen på badet". Jeg kjenner nå igjen hans energi som trygg og rolig, mens "mannen på badet" har noe litt mer urolig energi. Han gjør meg litt skeptisk iblant og litt husredd for å være ærlig, grunnet alt av lyder og annet han gjør for å få min oppmerksomhet.

En dag i påsken tok jeg bare opp tlf og ringte til et medium. Det var et så sterkt instinkt at jeg ikke klarte å styre meg. En hyggelig, rolig og avbalansert dame kunne kanalisere de budskapene fra åndeverden som tydeligvis var grunnen til den uroligheten som det til tider har vært. En bekreftelse på at alle små tegn og kjennsler på min kjære brors nærvær stemte. Det var en nydelig og minneverdig opplevelse jeg aldri vil glemme! Meg og min brors første "møte/samtale" etter hans bortgang for 11 år siden. <3

Min kjære bror / via henne (vell og merke) kunne fortelle at det var en annen mannlig energi som er her, og at han prøver å få kontakt med meg. Trolig noe han vil fortelle. Både han som min bror merker at jeg er mottagelig for det. Jeg merker deres nærvær, legger merke til signaler de sender og har kunnet se og høre. Jeg er enda på en reise hvor jeg prøver å lære mest mulig for å kunne forstå dem, sånn som flinke mediumer gjør ved å kanalisere med åndeverden. Men enn så lenge, har jeg bare sett en ånde 1x men hører og føler dem stadig oftere. Men like greit nå som jeg prøver å fokusere på siste innspurt med skolen. Jeg var veldig urolig i tiden etter jeg såg mannen. Han vil meg ikke noe vondt, jeg var ikke redd der og da, men man skvetter jo litt til når man ser på en skygge som beveger seg. GÅR / haltet forbi på sine to ben, snur seg og ser deg rett i øynene, før han tusler videre. Det var ikke før etterpå det faktisk gikk opp for meg at det der ikke var et menneske i levende forstand.

Må dele den følelsen av å våkne av at noen duker i madrassen nede med bena. Eller den følelsen av å våkne av at noen drar deg i tåen så det nesten gjør litt vondt. Følelsen av at noen puster deg i ansiktet som om de står over deg. En varm munn ånde/pust i ansiktet. Jeg våkner og tror hver gang at det er min samboer. Men hver gang ligger han enten å sover, jeg er alene hjemme, eller han er i et annet rom enn meg. Når dette skjer og jeg har kommet til bevisstheten, så blir kroppen paralysert/stivner helt og jeg klarer ikke å bevege meg mens det skjer. Bevisstheten vet det skjer og når jeg først klarer å bevege meg, så stopper det..



DEN HJELPEN JEG GIR NÅ

Jeg har til tider hjulpet/veiledet venner og bekjente, ved å legge kort på dem. Tanken om å prøve meg på noen fremmede har streifet meg flere ganger, men det var ikke før etter to samtaler med klarsynte, mediumer og åndeverdenen at jeg faktisk turte. Men egentlig så gikk ikke dette helt av seg selv. Nei, jeg fikk det jo egentlig "servert" rett i hånden/via facebook, der jeg er ganske aktiv vell og merke. Der var det en dame som kontaktet meg på messanger. Helt ut av det blå! Eller rett skal være rett, jeg har en liten anelse om at jeg fikk et lite "spark" bak fra mine usynlige, men tilstedeværende hjelpere fra åndeverdenen. Om at jeg var klar og at det bare var å hoppe i det.

Jeg fikk et lite motivasjons boost av dette, og tenkte at dette her kan jeg da vell prøve videre. Jeg delte derfor et innlegg i håp om å få en "test kanin" eller to til. Tro det eller ei, men det ble en herlig respons! Så utrolig gøy å ha så mange å øve på! Listen fylles og jeg har fått så stor pågang at jeg ikke har rukket å snakke med alle denne uken. 

Jeg gjør dette GRATIS. Fordi jeg ønsker ikke nå å fokus på å ta betalt i dyre dommer for å hjelpe andre. Men å bli bedre, lære mer og nå ut til flest mulige! <3

Jeg takker de på spådommen for den hjelpen til å få de bekreftelser som åndeverdenen ville gi meg. Og jeg er så utrolig takknemlig for å ha den muligheten til å utvikle noe så stort og flott. Okey, selv om jeg ikke behersker og vet helt enda hva som er hva når det kommer til kommunikasjon med åndeverdenen så vil jeg lære mer! Så enn så lenge, får det bli med kort-legg. Sier til meg selv at dette er mitt og min (avdøde) bror´s lille "prosjekt" sammen. <3 Ihvertfall sånn jeg føler det.

Om du ønsker å oppleve å motta beskjed fra dine hjelpere eller fra noen i åndeverdenen, så anbefaler jeg å kontakte mediumene på spådommen! De er dyktige og du kan være trygg. Det samme gjelder om du ønsker veildning, reading eller annet. De er utrolig dyktige! 

Jeg ønsker ikke å være noe konkurrent! Jeg ønsker bare å gi folk et valg!

Kan anbefale spåerne på spådommen HER , men DU er også hjertelig velkommen til å ta en titt eller kontakt med meg HER. 

Ha en herlig helg <3  

Klemmer fra "LilleMy"

-H 

PÅSKEN ER HER! GANSKE SOON....

  • 10.04.2017, 12:00

Tiiteii og hei på deg! :) 

Ja, da var helgen over og påsken er godt i gang for noen. Kanskje du er en av dem? Her i huset begynner egentlig ikke påskeferien før onsdag etter arbeidstid. Og vi har ikke stort til planer for påsken. Men rett og slett en rolig påske hjemme med eksamens lesing og litt pakking av flyttelass. Ja, det høres vell herlig ut, ikke sant ? Haha, nop! Men men, det er verdt strevet om jeg står i faget og når vi flytter inn i den splitta nye leiligheten vår! :) Jeg gleder meg sååå til at det skal bli ferdig.

Background with Easter Eggs
Licensed from: Yellowj / yayimages.com

Påske for meg, på fjellet eller i hjemme:

  • Male på egg
  • Spise masse appelsin og kvikklunsj
  • Gå turer
  • Pølse på termos

Hva liker du å gjøre i påsken? Hva er påske for deg? :)

Nyt dagen!

Blogges.

Klem fra 

-H

SHOPPING + SALG = GOD SELVFØLELSE & DÅRLIG ØKONOMI

  • 04.04.2017, 15:01

Hei på deg! :)

Skattemeldingen er lagt ut og jeg er så heldig å få igjen på skatten! Jippi! Det betyr mer penger å rutte med i måneden jeg får utbetalingen. :) 

Deretter tråler jeg litt på internett og innpå ulike nettavisene, noe jeg alltid gjør. Foruten om nyheter hva er det jeg ser? Jo, omtrent BARE reklame som smisker i vei og lover SALG og billige priser. Det stopper liksom aldri! Før var det spennende å jakte på salg, som på "Black Friday" eller under romjulssalget, men idag har det jo tatt HELT av! Jeg synes nesten blir litt masete å både få reklame i posten, stadig tilbud på sms og reklame bander på nesten alle nettsider. 

Denne drastiske utviklingen innen handel har ført til at butikkene sliter, mens nettbutikkene lever godt av denne utviklingen.
Nettbutikkene har nemlig den unike muligheten til å "nå ut" til sine kunder også utenom stengetid. Internett er blitt som en døgnåpen butikk, men synes vi at dette er greit?

Det tar oss idag bare noen få taste trykk så er handlekurven fyllt opp med de varer vi lot oss friste med. Som om ikke dette er lettvint nok å slippe å måtte fysisk gå i butikken, så slipper vi altså også nå å reise oss for å hente kortet og bank-brikken når vi er "i kassen" for å betale!  Ja, for nå kan man betale med telefonen over vipps eller å bare utsette å betale til fakturaen dumper ned i postkassen 14 dager senere.

Er vi virkelig blitt så late, eller er det nettbutikkenes måte for å gjøre det mest mulig lettvint for oss å havne i den økonomiske fellen? For altså, faktura eller betalingsutsettelse er en genial løsning (om man faktisk har pengene), men også en altfor lettvint løsning på det å kunne shoppe alt man vil ha uten å måtte ta stilling til selve sluttsummen "på kassalappen". Det er mye letter å tenke at man fint kan kjøpe varen i dag selvom man vet at man ikke har råd til det. For "pengene er jo sikkert på konto innen forfallsdato" Dette er et mønster som kan utvikle seg til noe langt verre og dyrere enn bare en vare på salg til X kr.

Personlig må jeg innrømme å si at jeg tyr til mastercard og faktura iblant, men vell og merke! Jeg betaler ALLTID innen forfallsdatoen for å unngå renten/gebyret. Det er det som blir dyrt!

Vi er alle forskjellig, noen av oss er flinke til å sløse med penger på unødvendig shopping, mens andre bruker store summer i spilling. Er det en reklamer jeg virkelig HATER! så er det reklamering for ulike spill tjenester! Jeg synes IKKE det er greit at de reklamerer for å bruke penger " bli spillavhengig (for å sette det litt på spissen). Flere av landets befolkning enn vi tror sliter med spillavhengighet og har ubevisst klart å kjøre økonomien sin til dundas, med god hjelp fra spillpresset rundt om. Det hjelper ikke akkurat at det er kjendiser som fronter disse spillkampanjene.

Jeg FATTER bare IKKE at kjendiser vil være med å støtte noe sånt! 



Vi nordmenn er trolig ikke så flinke når det kommer til økonomi og kleint nok, men det sies at vi Bergensere har størst forbruksgjeld. Kanksje, kanskje ikke, jeg orker ihvertfall ikke å spekulere i det. Men uansett, når denne "herlige" artikkelen popper opp på vg og tv3 sender programmet luksusfellen, ja da bør dette være et ganske så akktuelt tema. Og kanskje noe hver og en av oss bør ta tak i?

KORT NOEN RASKE TIPS: 

  • Ikke kjøp noe du egentlig ikke har råd til på det tidspunktet eller SENEST innen forfallsdato. Utsettelses-rente (eller hva det nå heter) og purregebyr etc kan fort bli dyrt!

 

  • Gå ut av nettbutikken, legg vekk pcen og finn på noe annet, vent noen timer også se om du også da VIRKELIG trenger og ønsker varen. Det kan nemlig bare være et kjøpe sug som avtar!

 

  • Ikke la butikkene vinne over økonomien din!

Nå har jeg fått luftet ut litt økonomisk frustrasjon og salgs mas. Jeg vil ikke oppfordre deg til ikke å unne deg noe nytt, og det å handle på salg er absolutt en gylden mulighet til å få varen for en rimeligere penge. Jeg vil bare oppfordre deg til å shoppe med måte, og unngå økonomisk dundas!

Håper du får en herlig tirsdag og en fin uke videre, og at "vi IKKE sees på Luksusfellen på tv3", hehe :)).

De beste ønsker til deg, bloggklemmer fra meg

-H

ER DU EN XS ELLER EN XL?

  • 03.04.2017, 13:45

Helluu! :D 

Så var det mandag igjen, og det betyr tilbake til "siviliasasjonen" igjen, etter en helg i en vell så avslappet bobble. Ihvertfall hvor meg. Med mandag følger det en ny uke med skole. Jeg tenkte jeg ville kort nevne noe om størrelser. For vi er jo alle forskjellige og jeg blir like fasinert hver gang jeg er ute blant folk i store  folkemengder. Fasinert over hvor mange ulike personer det finnes der ute. Vi kommer i ulike fasonger, vekt, størrelse og utseende. Vi har ulike stiler og personligheter. Ja listen den er laaaang.

big jeans
Licensed from: Yellowj / yayimages.com

DET ER BARE SÅNN DET ER

Om jeg skal være helt ærlig, jeg er glad for at jeg kun er en xs! Jeg vet det er mange som sliter med vekten og størrelsen utfra det, men jeg som alle andre må da virkelig få lov til å sette pris på at vi er små i størrelsen, UTEN at det skal være kroppspress og stress for dem som sliter med seg selv i en større størrelse! Selv om jeg er glad for å ha den kroppen jeg har, så kan jeg da ærlig-talt ikke noe for at jeg er liten i både størrelse og høyde. Men det betyr dermed ikke at det ville vært okey dersom butikkene hadde fjernet xs fra sin størrelses sortimang fordi det blir for stort kroppspress for dem som sliter med å gå ned i vekt! Det er ikke akkurat sånn at vi bare kan bli høy og stor liksom.

DET SKAL IKKE VÆRE LETT

Det går ikke en dag uten at det popper opp reklame om slankekurer, debatter om kroppspress og artikkler og innlegg om ulike personer som sliter med vekten og ønsker å bli godtatt for den de er. Eller det stikk motsatte hvor modellen på bilde bare er av "skinn og ben". Da kan man begynne å stille seg spørsmålene om hva som ser bra ut, hva som er helsemessig bra og hvordan ville man følt seg best?

Det å være liten (lav) er heller ikke lett, og jeg ihvertfall føler ikke at det er så mye fokus på det å være "petite. Vi har enten dame avd eller barne avd å shoppe klær. Jeg skulle ønske det ble mer fokus på det å være liten av vekst, på lik linje som overvekt og spiseforstyrrelser. Jeg vil bli sett på som den jeg ER som person og ikke bare at jeg er like lav som "da søsteren hans var 10"...

Vi er alle menneskelige, og alle går vi med et "judgende" forhold til oss selv. Vi vil alltid finne noen som vi synes ser bedre ut enn oss selv og dermed lengte etter den kroppen eller det utseende. Dette er en negativ "trend" som jeg tror media og nettet burde få mye skylden for. At modellene og kjendisene nesten utgir seg for å være penere enn hvordan dem egentlig ser ut. Ja, for idag kan man nesten "shoppe" utseende. For hva vet vi som misunner dem? Eks Kylie Jenner, hun har det perfekte utseende i mine øyner, men misunner jeg henne like mye når jeg vet at hun har shoppet større lepper, og sikker en del mer for alt vi vet?! Frister det virkelig å pine seg med operasjoner og botox sprøyter for å se helt "stiv ut"?

Beautiful Woman Body

Licensed from: adamr / yayimages.com

RETT OG SLETT BARE DEN JEG ER

Størrelsen er jeg fornøyd med, jeg har verken spiseforstyrrelse eller driver med slanking! Jeg spiser rellativt sunt og er ikke mindre i bevegelse enn en vanlig "Ola nordmann" så en xs har jeg vært lenge og kommer nok til å forbli en stund til. Tommel opp for oss som også er slank!

Jeg har lært meg til å være STOLT over meg selv og hvordan jeg ser ut!

VELL OG MERKE

Dette er innlegget er ikke ment som noe negativt mot de av dere som måtte slite med vekten. Dette innlegget ville bare vise deg at jeg sliter med høyden, liten kropp og småe føtter! Vi alle sliter og er missfornøyd med noe og det vil alltid være noe vi kunne ha endret på, men da er vi jo ikke lengre oss. :)

Ha en herlig mandag :D

Høres, klemmer fra meg

-H 

 

BLE DU OGSÅ MOBBET?

  • 02.04.2017, 15:44

                                                                                                                                                Link til Rødekors telefon for barn og ungdom

Hei på deg! <3 

Jeg har et litt mere alvorlig men viktig tema jeg ønsker å skrive om idag, nemlig mobbing! 

Jeg ønsker å dele noen av disse episodene med deg, fordi dette angår så mange! Det er liksom bare en episode når det skjer, men når det skjer så mange ulike episoder at det kan bli en hel serie av det. Nei, da er det IKKE greit lengre!

Kanskje føler du deg truffet? Kanskje du også har blitt mobbet? Eller kanskje du var en av dem som mobbet en annen? Det er uansett veldig trist og man føler seg så lite verdt og lite velkommen. Det at ens personligheten man tilføyer i gruppa liksom ikke telles med, som om du ikke er tilstede.

Hva som er årsaken for nettopp dette kan være utallige ulike grunner. Det er uansett ikke greit! Den/de som mobber burde være den eller de som forlater gruppa. Ikke motsatt, det bør ikke være sånn at den som BLIR mobbet ender med å være den som må gå! Det er ikke til å "koste under teppet" at hadde det ikke vært for at det ene vedkommende er lederen og leder ann. Så hadde det ikke vært så lett å fryse ut andre. Den eller de som er så sleipe, trenger ofte flere til å følge etter dem. Og som de mennesker vi er, så er vi jo "flokkdyr". Når noen er "kule" så vil jo vi også være det, så koste hva det koste vil vi følger etter. Dette kan koste dyrt. Ikke penger men på bekostning av et annet enkelt individs følelse av å bli utstøtt fra "flokken". For hvem vil vell det?! Et sånt mønster over en for lang periode kan gå utover den som blir mobbet sin selvfølelse. Vell og merke at det IKKE er like lett å bygge opp igjen selvfølelsen når den først er blitt brutt ned. For noen er dette vanskeligere enn andre. 

Min grunn til at jeg ikke alltid fikk være med å leke var at jeg var fra Kina. Eller det var i hvertfall det dem utrykte missnøye med.

Jeg var liksom grunnen til at de alltid kunne "tulle med meg". Og siden jeg var fra Kina, ja da var det jo "en god grunn" for å se på det som ok å sammenligne meg som en innvandrer uten asyl. At jeg bare hadde "gått inn i landet og forventer alle godene". Men jeg ble adoptert og kom til Norge da jeg var 2 år! I den perioden måtte adoptivforeldrene mine fra si det kinesiske borgerskapet mitt, for at jeg skulle kunne få ett norskt borgerskap. Vell og merke, siden den gang har jeg vært og jeg vil alltid være norsk, jeg vet ikke om noe annet og jeg liker ikke når folk forbinder meg med et land jeg ikke kjenner til!

Fordi om jeg er lav, så betyr det ikke at jeg liker å bli kalt den lille "hagenissen" i gjengen. Det har aldri føltes okei å bli klappet opp-på hode som en hund 24/7. Uansett om de mente og enda mener det som tull. Jeg DRITER I om du "bare" mente det som en spøk. Det er IKKE greit for meg!

Det blir mobbing når det er mer enn en spøk og oftere enn at det er morro. Med tiden blir det også vanskeligere er å få dem som mobber til å stoppe! Det holder ikke lengre bare ved å si ifra  at NOK ER NOK! Nei, det er akkurat som om mobberne ikke forstår at NÅ ER DET NOK! Og at det dem driver med er så nedvergende at det ødelgger en persons selvfølelse!

(...)

Stop Bullying - adhesive label pinned on bulletin board
Licensed from: zsirosistvan / yayimages.com

MY STORIES

  • De jeg lekte med kunne sende meg hjem ved å si: "skulle ikke du spise middag snart?" Jeg gikk hjem, hvor mamma sa "jeg skal si ifra når det er middag, og det er ikke enda." Jeg følte da at jeg ikke var velkommen tilbake. Vi hadde på en måte avsluttet for dagen så det var liksom ikke noe vits å gå ut igjen. 

 

  • Det var sjeldent at dem spurte etter meg, så fra soveroms vinduet mitt kunne jeg se dem springe forbi huset mitt, en etter en. På den måten kunne jeg se at nå skulle dem leke sammen. Mange ganger da jeg fikk være med, så følte jeg meg til tider fryst ut av gruppen. Som om jeg ikke var der selv om jeg fysisk var der. Den følelsen fikk meg til å føle at jeg like gjerne kunne gå hjem. Kanskje dem hadde det gøy gøyere uten meg?

 

  • De utspekulerte ordene fra noen av dem; "vi trenger EN til".. Men vi satt igjen to... Jeg visste at da ble hun andre valgt, de vinket på henne.

 

  • Det var vår og snøen hadde begynt å smelte og sola skinte. Det var litt is men ikke så mye. Gruppen fant ut av vi skulle hoppe fra land og over til den ene bryggen. Det var jo i seg selv ikke akkurat farlig fordi det var verken dypt og ingen skulle jo falle utenfor. Men det måtte selvfølgelig være noe da det var min tur. Noen hadde funnet ut at det gikk an å tulle litt.. Ved å dra vekk bryggen i det jeg skulle hoppe så da falt jeg mellom bryggen og land da... Jeg ble våt og kald og måtte dermed hjem. Det ble ikke mer leking den dagen for å si det sånn. Bare et lite hakk dårligere selvfølelse.

 

  • Om sommeren likte vi godt å bade sammen, men det ble ikke like godt tatt imot av alle at jeg skulle være med, "så hvorfor ikke hindre/gjøre det vanskelig for "henne" (meg) å komme seg opp igjen?" I tillegg "bare" tulle true med å kaste klærene hennes i sjøen.".. Denne badeturen resulterte i at jeg skrapte opp mage og ben da jeg prøve å komme meg opp for å redde klærene. Noe som skulle vise seg å ikke bli så lett med alle hindringene på bryggen, en brygge som stadig bevegde seg mer i takt med dem og båtene som som fulgte lydig etter.

Happy girl
Licensed from: kamchatka / yayimages.com

I ETTERTID

Jeg skjønte det kanskje ikke da for jeg var så liten og ville bare være med å leke med de kule, men etterhvert som jeg ble eldre gikk det opp for meg. Mobbing tok slutt da jeg begynte på ungdomsskolen, jeg lært å ikke finne meg i å bli behandlet på den måten. På på en ny skole og på et nytt alderstrinn i livet fikk jeg en ny start. Vekk fra den gamle nedkrenkende gjengen til en ny gjeng med ordentlige venner! De satte pris på den jeg var og ville være med meg for den jeg var og er den dag idag. Et +, jeg var ikke lengre den eneste asiateren på skolen.

Det vil alltid være folk som ikke klarer å holde kjeft og BARE MÅÅÅÅ kommentere en spøk angående høyden min eller hvor jeg kommer fra. Men jeg har lært å rett og slett fint DRITE I DET! Dem er ikke verdt det!

Det finnes venner for ALLE! De er som "den store kjærligheten", det er mange fisker i havet så man vil møte mange fisker før man kommer til å finne den eller de rette "fisken/fiskene"..

VÆRT GLAD I DEG SELV! Da er du sterkest og hever deg lettere over sånn shittt oppførsel fra andre! :) <3

Det hjelper å snakke med andre om det! Og jeg vil derfor anbefale deg å snakke om det med noen om du sliter! Enten venner / familie / skolehelsetjenesten / samtale linje for barn og ungdom, som Rødekors (her)

Nyt resten av dagen skjønne menneske! <3 

Blogg klemmer fra "Lille My"

-H

JEG BARE MÅ DELE DETTE MED DEG

  • 01.04.2017, 16:30

                                                                                                                                                                                                                                                                   ANNONSE LINK

Det er vår i luften, et godt tegn på at det begynner å nærme seg sommer! Og med sommer kan vi (forhåpentligvis) se frem til mange fine og (forhåpentligvis) solfyllte dager/kvelder ute på verandaen, i hagen eller i parken med venner og familie. 

I bursdagsfesten min serverte jeg dette som punsj. Da med alkohol i, men denne er helt nydelig uten alkohol i også. Så dette er absolutt den PERFEKTE sommer drinken å servere både voksne og barn. Den tropiske smaken gir deg en følelse palmesus, kokkosnøtter, sandstrender og blå sjø! Rett og slett helt tropisk! 

Jeg brukte/ du trenger:

Sun Exotic (kjøpt på Global food NOK 35,-)

Appelsin juice (Rema 1000 NOK 6,-)

1 Mango

Jordbær

+ Annen frukt du eventuell måtte ønske.

  • START så med å kutte opp frukten du ønsker å ha i. 

  • DERETTER, bland det så sammen med enten en stavmikser eller et annet kjøkkenredskap som du har. Jeg brukte en smoothie-blender.

  • FOR å få en finere og tynnere konsistens, siler jeg smoothien så jeg bare får juicen.

  • TILSLUTT blander jeg inn Sun Exotic juicen
  • OG rører deretter alt sammen.
  • "wolla"! Den er ferdig og klar til å drikkes! :D

  • FOR SERVERING bruker jeg disse søte små glassflaskene med sugerør i ulike sommerfarger. Kurven gjør at det blir lettere å bringe sommer drinken med seg fra kjøkkenet og til stedet der det foregår.

Jeg bare MÅTTE vise deg denne juicen med oppskrift, og på disse søte små glassflaskene da! :D Dersom du også synes disse var like awesome som meg, så kan du finne dem her hos Lagerhaus. For ikke å glemme å nevne den digge prisen! Overkommelig for de fleste, selv oss studenter! ;)


Ønsker deg en aldeles herlig lørdags videre, så blogges vi igjen om ikke så altfor lenge! :D

Blogg klemmer fra "LilleMy"
-H

ER ET INNLEGG NOK?

  • 31.03.2017, 22:01

Hellu! 

Da er nok en helg offisielt godt i gang og jeg kan puste lettet ut. Jeg har ikke fått vært på skolen denne uken, men betennelses smertene begynner å sleppe såpass, at jeg kan klare å bruke armene. Nå gjennstår bare at visdomstannen leges, så er jeg 100% tipp topp igjen! Thohei! :))

Jeg rotet litt i frysen og fikk så lyst på asiatisk aften, så nå blir dumplings og stekt ris, aften. Herlig! :P Den gleden av å ENDELIG klare å bruke armene igjen, etter 2 / 3 dagers så godt som lammelse. 


Jeg trenger DIN hjelp!

Nå har det gått noen dager siden jeg postet mitt første innlegg, og jeg føler bloggingen er kommet godt i gang. Eller hva tenker DU?

Jeg har blogget før også jeg, og da under et helt annet bloggnavn. Men der følte jeg liksom ikke at jeg klarte å prestere det bloggnavnet sto for. Om du skjønner? Jeg gikk rett og slett i den blogg fellen ved at jeg stresset mer enn jeg nøt å blogge. I min verden da, så skulle det ligge ute minst tre bloggposts innen de faste tidene og som alle andre bloggere, jeg ville lykkes fra første dag. Det gikk for å si det sånn ikke lange tiden før blogg-gleden gikk over til blogg-stress.

Under blogg-stress er det lettere å gjøre "the big blog mistake", og bloggpostene begynte sagte men sikker å dabbe mer og mer av. Det gikk utover innholdet, som ble dårligere og dårligere. Jeg kunne ikke lengre tilby det leserne av bloggen hadde av ønsker. Så da hoppet jeg av den bloggen og fant meg et nytt. Vell og merke, etter en lang pause, hvor jeg ville finne meg selv og hva jeg ønsker å skrive om.

Jeg sitter enda og funderer over hvor mange innlegg som er vanlig for en hobbyblogger? Jeg ønsker å begynee slow. Er det sånn at en må ha minst 2-3 innlegg for dagen for å få lesere?

Så da kommer "frieriet til DEG" ..... Hvor mange innlegg bør jeg poste? Og hvor mange innlegg bruker du?

Jeg spør nettopp DEG om hjelp, fordi jeg vil høre hva DU synes?

 

Da var dumplingene ferdig dampet, og risen kokt. Og seigemenn pakken er spist opp (ja, jeg unner meg sukker iblant). Så nå blir det asiatisk aften og Senkveld (på tv2) next. Ønsker deg en herlig fredagskveld! Kos deg så mye du klarer, for nå er det HELG! :))

 

Bloggklemmer fra LilleMilly

-H

 

JEG HAR IKKE GITT OPP ENDA!

  • 30.03.2017, 21:28

God kveld kjære deg!

Noen dager siden du har hørt ifra meg nå. Ja, det stemmer nok det. Men jeg kan trygt bekrefte at jeg IKKE har gitt opp enda! Nei, tvert imot. Jeg må dessverre si meg sykemeldt noen dager. Jeg har nemlig klar å få senebetennelse i begge armene! Fra begge skuldrene og helt ut til fingertuppene. Kanskje du har hatt senebetennelse i kroppen før, da kan du vell kanskje si deg enig i at det er ikke akkurat smertefritt! Så her går det i både ibux og paracet. 

Jeg håper at du som leser forstår at blogging er litt vanskelig med to ganske så ubrukelige men ganske så vonde armer. Så dette blir et ganske så kort innlegg, men jeg vil selvsagt komme sterkt tilbake så snart det lar seg gjøre! :)

Håper alt står bra til med deg, også at vi snart "sees" igjen. Takk for at du tok turen innom. 

Ha en riktig så fin kveld! :)

Blogg klemmer fra "Lille My"

-H



 

KORT OM - DAGEN IDAG

  • 28.03.2017, 20:42

Hei på deg!

Et ikke så fullt spennende innlegg men mer en liten oppdatering hva jeg har gjort idag. :)


Været ble jo aldeles nydelig idag og med solen som tittet frem. Vell og merke, det var ikke noe sommertemperatur å juble over, men det var godt for både kropp og sjel.


Den herlige følelsen av at D-vitaminene strømmet på. Super herlig! :)) Siden været ble aldeles praktfullt, tok jeg en liten spontan tur til byen for å se på møbler til den nye leiligheten. Jeg var, eller meg og samboeren min var spesifikk på jakt etter en sofa.

Jeg kan avsløre såpass at vi fant en sofa, vi forelsket oss i denne!! :) Hva synes du?

Har du gjort noe kjekt idag da? 

Husarbeidet er vell unnagjort, så tusen hjertelig takk to my man for å vasket gulvet! Alltid like gøy og handsome å se på deg. Thihih. :) <3

Men nå er fritiden over, skolearbeidet venter og en jus oppgave skal skrives, så vi blogges!

Ha en nydelig kveld skjønne DEG :)

Klemmer fra "Lille My"

-H



 

 

CANON VS SONY - MY NEW FRIEND

  • 27.03.2017, 15:59

En riktig god mandag!

Så er det en ny uke som gir nye muligheter. Jeg har ikke drevet med stort mye til nå, grunnet formen ikke er helt på plass. Men ingen grunn til å deppe fordi om. Jeg har nemlig hatt Canon kameraet i noen uker. Så idag tenkt jeg å lage et kort innlegg om Canon EOS 700 D VS Sony Aplha 230, med hovedfokus på å presentere Canon.


Jeg har hatt mange fine år med Sony kameraet. Det er enkelt å håndtere med mulighet for å ta mange fine bilder. Jeg har tatt så uendelig mange bilder med det, men her er bildet som absolutt får førsteplassen av bildene jeg har tatt med sony kamerat. De fargene og kamera innstillingene fikk bilde til å se ut som et levende maleri. Helt nydelig!


Så var det "god gutten" selv. La meg presentere min nye venn Canon EOS 700 D! Er det ikke nydelig? Kameraet har et fint og enkelt design, uten å virke for klumpete. Canon er et kjent merke, så det er mye lettere å kjøpe objektiv til. Jeg har derfor allerede gått til innkjøp av et objektiv som kan brukes til det jeg liker best. Nærbilder og portrett. Standard linsen som kommer med er super til å ta landskapsbilder eller andre scener som krever større kamera-bredde.

Som en oppgradering fra sony kameraet jeg hadde før, så har denne video funksjon og en vendbar skjerm! Er ikke det bare greit?! Det kommer til å bli en drøm å ta bilder hvor alene eller sammen med andre, hvor det ikke er en tredjepart tilstede for å se at bilde blir nydelig, før en klikker på "snap" knappen. En god anledning for å teste ut dette, blir når meg og j skal på ferie sammen og vil ta "selfie" eller filme oss selv gjøre noe sammen. Men denne vendbare skjerm-funksjonen er jo bare ypperlig når det kommer til å ta bloggbilder av seg selv. Dette er vell noe DU som blogger og leser kanskje kjenner deg igjen i?

Det anses at Canon´s kamera funksjoner er någet lunde de samme fra kamera til kamera. Jeg er langt ifra hva en kan kalle en proff hobbyfotograf, men en middels god en, kanskje? Grunnet Sony kameraet ikke hadde så mange funksjoner, føler jeg meg som en nybegynner igjen. Men det er jo bare gøy, for da har jeg masse å utforske! Her er to blinkskudd hvor jeg brukte kameraets eget filter. Hva synes du?  


I tiden etter at jeg gikk til innkjøp av Canon kameraet, så har den vært med i skolesekken og i vesken nesten hver dag. I håp om å "fange et nytt blinkskudd". Dessverre, men med det været vi har hatt her på vestlandet i det siste. Med hele fire årstider på en og samme døgn, har det vært vanskelig å få tatt så masse bilder med det som jeg ønsket. 

Så nå satser jeg mot SOL og sommer! :) Det virker jo lovende, nå som vi stilte kokken mot sommertid i helgen (som var). Vi går ENDELIG mot lysere tider, så utrolig herligt! :) For fotografering er lys topp og gir bildene en nydelig sjarm! :)

Ønsker deg en riktig fin dag videre.

Vi blogges! 

Klem fra "Lille My" 

-H
 

ANGST- I SKYGGEN AV SEG SELV

  • 26.03.2017, 18:22

Et tema som opptar meg en del, er reddsel og angst. Nettopp fordi jeg har ulike venner med ulik form for angst og utfordringer i hverdagen. Jeg må selv innrømme å slite med angsten for dyr og det å være alene på mørke kvelder. Uansett hvilke form for angst en måtte ha, så er det lite kjekt og VELDIG ubehagelig, for ikke og glemme hvor slitsomt det kan være!

Det er som en kamp med den indre jeg. En slåsskamp hvor en slåss mot seg selv og sin egen reddsel. En følelsesladet kamp, hvor kroppen gjøres stadig mer usikker for hver "kamp som reddselen vinner". Tilslutt føles det som en total angst, med følgene angstanfall. En følelse av å knapt klare og puste, hjerte hopper i galopp, Tårene trenger seg på, spruter ut og renner som en elv ned kinnet. Man føler seg så alene med frykten. Innelåst i mørket. Man kan kan da lett føle seg ekstra ensom og redd.

Den følelsen av at de andre rundt ikke ser og forstår hvilken kamp som foregår inne i en, akkurat på det tidspunkt. Den verste kommentaren jeg kan da få når jeg holder på å få angstanfall og det bruker VIRKELIG å få begeret til å renne over! Når jeg så desperat prøver å holde roen i den reddselsfull situasjon hvor reddselen (hund/katt) får løpe fritt i rommet mens jeg får beskjed om å skjerpe meg. Ikke i ord form. Jeg kan vell si at min oppfatning av setningen som ALLTID blir nevnt som en annen enn dem jeg er med. The classic one is: - "Den er ikke farlig, den spiser deg ikke, du kan slappe helt av! Jeg er her".

Ærlig talt, jeg er jo ikke født i går! Jeg vet jo at hunder eller katter ikke spiser mennesker! Som et godt poeng til saken, de biter og klorer! Løper rundt og hopper på folk! Godta at jeg er redd! Ikke driv å utsett meg for små reddselsepisoder, da "baller" det bare på seg.

Det er så utrolig frustrerende, stressende og trist situasjon når eiere sier de skal "passe på", men de må få løpe fritt....  Hva er det vell ikke som bruker å skjer?! Jo, dyret griper sin første sjanse til å hoppe opp i sofaen eller løpe rundt bena mine! Eierens følgende kommentar- "ups, det skal ikke skje igjen"........ Ja, du skjønner sikkert. Poenget er det, kroppen tåler ikke så mye reddsel før det er full angst i kroppen. Og da er det en kamp som tar lang tid å roe ned.

Heldigvis er de fleste av vennene mine min innforstått med den merkelig angsten jeg har for dyr (særlig hund og katt). Og slike hendelser skjer skjeldnere, nettopp fordi jeg er åpen og ærlig om det fra første møte! 

BESØK FRA DEN ANDRE SIDEN




Noe annet er usikkerheten og reddselen for av å være alene på de mørke kveldene. Er det noe DU kjenner deg igjen i? 

Why? Jo, fordi jeg har både sett og hørt ting som andre verken har sett eller hørt. Til tider kan jeg føle sens av åndelig nærvær, selv når jeg vet at jeg er alene. Det føles som en lettelse når merkelige ting skjer og min samboer er til stede. Da får jeg konstanter at det ikke bare er meg. 

Jeg kan våkne midt på natten og sitte i sengen i det jeg hører eller føler noe. Jeg kan da lett vekke samboeren min å si; det står en mann på den andre siden av døren. Det er vanskelig å forklare. Det er ikke skummelt i det, det skjer. For jeg har tydelig sett skyggen av en mann i rommet uten å frike ut i øyeblikket.

Jeg kunne se siluetten av en eldre mann, bare i svart. Egentlig lignet han på en typisk bestefar. Mannen var mandig og med en kraftig kroppsoppbygning. Trolig en arbeidskar gjennom mange år. Og med en form for frakk.

Klarer du å se han for deg?

 Han passerte gjennom rommet fra ene veggen igjennom den andre, med 1 sek pause hvor han stoppet opp å såg mot meg. Hele greien varte bare 3-5 sek. Jeg satt helt alene i stuen å såg på tv da noe destraherte meg. Og "vi" såg mot hverandre. Det var helt og holdent som om det var en levende  person som gikk forbi meg i rommet. Tro hva du vil. Jeg trodde heller ikke før jeg selv opplevde det så SÅ STERKT! Det var ikke før etter selve hendelsen at det først gikk opp for meg hva som hadde skjedd. Siden det har jeg helst unngått å være alene.

Det rareste er at merkelig ting har også skjedd på lyse dagen! Det snappet jeg som bevis til andre. Samboeren min sjekket opp i det, siden han er eletriker, men kunne konstantere at det ikke var noe galt og at det fenomenet var uforklarlig merkelig. Det har ikke skjedd siden. Jeg tror at denne reddselen og små angsten for å være hjemme alene, kommer av at "kanalene mine" er på. Når jeg om sider klarer å "slå de av" slapper jeg av.

Dette var bare noe, jeg har opplevd flere hendelser, trolig besøk fra åndeverdenen / kjente og kjære fra den "andre siden".Bildene er fra noen bøker jeg har, i et forsøk på å forklare / illustrere hvordan jeg ser åndene. 




Uansett hvilken reddsel, angst eller utfordring DU måtte ha. Snakk om det med andre, få dem til å hjelpe deg på veien til noe bedre. Ikke steng deg inne med den! Og til deg som en venn av noen som sliter med en form for forbi. Godta dine venns reddsler og hjelp dem før angsten tar tak i dem! Angst er med på å begrense livskvalitet og hindre en i å gjøre enkelte ting en ønsker. Oppbygging skjer ved planlagt opplegg, ikke ved å bli utsatt for uplanlagte og plutselige hendelser.

Og jeg må bare legge ved, tro meg! Jeg har gått til behandling for dyreforbien og usikkerheten rundet "den sjette sant" (?), og de tror ikke jeg er paranoid eller noe. 

Har du opplevd noe lignende? Eller har du en form for angst? Jeg vil gjerne lese om du har noe på hjerte.

Ønsker deg en riktig god søndag

 

IBS - EN MAGE SOM SIER IFRA

  • 25.03.2017, 18:45

Hei på deg!

Så var "gubben" ut av hus for å henge med en kompis og jeg er alene hjemme noen timer. Det må innrømmes at etter en så travel periode så er litt alene tid svært etterlengtet.

Jeg tenkte jeg ville skrive om noe som plager meg i hverdagen, men det virker som dette er noe som også flere sliter med. Kanskje DU også sliter med det samme?  

Den følelsen av å spise det man har lyst på, men at kroppen, straffer deg som meg med å måtte løpe på do og sitte der den neste halvtimen. Eller at magen føles som en oppblåst heliumballong og magen sprenges ut. Plutselig ble en seende  gravid ut (i 4 mnd++.) 

For ikke å glemme å nevne det stresset og den følelsen av å måtte "lette på trykket" men at anledningen ikke akkurat tillater det. Så er jo vi jenter, og vi jenter "fiser jo ikke"... Det er ikke høflig nei, men det er jo ikke akkurat til å unngå når man har IBS. 

Nå er det viktig å legge ved at jeg ble diagnostisert hos legen med IBS, altså dette er ikke noe jeg har funnet ut av selv ved å søke på nett. Det har seg også sånn at denne plagen kan variere fra person til person ang i hvilken stor grad DU eller jeg er plaget med dette. 

Jeg merker hverdagen har endret seg en del etter at jeg fikk det. Men istede for å la dette hindre meg, så tilpasser jeg dette så godt jeg kan. Men jeg må ærlig innrømme jeg synes at vi damer må gjennomgå nok. For uten mense smerter og det generelle styret med den månedlige "tante rød" , så må vi gjennomgå svangerskap med det et svangerskap innebærer. Smertene omkring selve fødselen og det at kroppen må utsette for den tøffeste påkjenningen ever i 9 måneder. Ofte med følgende plager som følge av denne "sporten". Skal vi da måtte slite med IBS også?!

Luft smerter, oppblåsthet, hyppige do besøk og omlegging av kost. Men hvorfor har det seg sånn at vi kvinner er mest utsatt for å få IBS? NÅ skriver jeg BARE hva jeg tenker. OG det er at vi jenter og kvinner stresser mer enn menn! Vår rolle er jo som oftest å være manageren i familien. Vi er de som skal ha styr på alt av familiens daglige funksjon. Men også jenter helt ned i ungdomsskole og vgs alderen sliter også med stress relaterte sykdommer. Dette MÅ da trolig være grunnet det hysteriske stresset og presset etter å se finest ut. Den fineste rumpa. Strammeste lårene og det lengste håret. For ikke å glemme å nevne om å ha det som må til for å bli en del av gjengen. Dette kan være alt fra de "riktige" klærene, kjøpt på den riktige butikken til den nyeste "dubedingsen" i det riktige merket.

Er det noe vi alle vet og spesielt oss kvinner/jenter, så er det det at stress ofte får større følger og kan i verstefall få et kronisk utfall. Men IBS kan også være en del av en annen sykdom, som i mitt tilfelle. Jeg har ME og dette er et vanlig tilfelle for oss som har ME å slite med ved siden av alt det andre ME har "å by på". 

SONY DSC
MINE BESTE TIPS:

Først og fremst, snakk med legen din eller en annen spesialist!

Prøv å stress ned et par hakk.

Unngå mat og drikke du mistenker eller VET at du ikke har godt av. (Typisk mat som dette i de flestes tilfeller kan være gluten og laktosen.)

Spis litt før du skal noe, dette for at magen skal ha noe å jobbe på.

Ha gjerne med deg nøtter eller noe frukt i vesken.

Drikk vann!

Jeg bruker å unngå unødvendig sukker og koffein. 

Slipp gassen ut når du må. (Yup! Er du ute, vil ingen merke det, så fis i vei.).

Snakk gjerne med venner, familie eller andre om det. Dette angår gjerne flere enn du tror! Da jeg oppdaget det følte jeg verken dette som tabu lengre, eller at jeg er alene om det. 

_____________________________________________________________________________________________________________________________

Hele IBS greien gjør til tider at jeg må forlate ting før det er over. At jeg trekker meg unna eller unngår enkelte steder, forsamlinger etc. Det er lite kjekt, og andre kan lett missoppfatte og tro jeg er deprimert eller har sosial angst. Men jeg tror den største bekymringen sitter i hode. At noen hører magen rumle eller lurer på hvorfor jeg må på do oftere enn andre. Sikkert ikke noen egentlig tenker over. Så dette er noe jeg bør jobbe med! 

En annen utfordring kan være det å være i et forhold hvor en tilbringer mye tid sammen og det ikke alltid er like lett å bare gå. Snakk om det, sier bare jeg! Jeg har selv en samboer. Det var veldig tabu og snakke om i starten, men nå bare spøker vi om det. Samtidig som at han nå vet så det er en ting mindre å stresse med.


Har DU noen erfaringer eller råd å komme med, så gi gjerne en lyd! Tror det er flere som leter etter løsninger og har det som meg/oss.

Da vil jeg bare ønske deg en riktig fin lørdagskveld!

Her er det bare å hive bena på bordet og kose meg med den beste snacksen som både meg og magen min tåler. Frukt, nøtter og popcorn. Herlig!

Høres. :)

Blogg klemmer fra LilleMy <3

-H

FRA DEN ANDRE SIDEN, OG LITT TIL

  • 24.03.2017, 19:25

God kveld!

Så er det endelig fredag igjen, og heeeelg!

Er det noe jeg interesserer meg for, så er det spirituelle ting. Alt fra nydelige stener, til spennende bøker og tv programmer. Jeg driver også med engle tarota. Tror og føler jeg har noen spirituelle sanser, som er en del av hverdagen. Hva var vell ikke bedre da enn å starte helgen på det stedet hvor jeg kunne finne mye spennende hjelpemidler og verktøy i lære om det ukjente? Nemlig alternativ messen i Bergen!

Det var altså så mange utstillere der at jeg ikke en gang vet hvor jeg skal begynne å fortelle. Jeg anbefaler derfor at du besøker hjemmesiden deres for mer nøyaktig informasjon. Messen holdes i Grieghallen i Bergen ut helgen, og holdes i Skien 01.04.17.


Noen av kategoriene:

  • Hud, kropp og vell vær
  • Mange flinke og ulike healere
  • Mange ulike og flinke klarsynte (Blant annet Anne Kristine fra Åndenes makt)
  • Salg av bøker fra Energica - Cappelen Damm
  • Salg av steiner , tarota kort, engle kort, kunst malerier, urter og andre alternative og spirituelle verktøyer.


Kan du fatte og begripe at en person som meg som er stein gal ikke kjøpte lommene fulle av steiner? Det var altså så UTROLIG mange fine og ikke minst spennende steiner! 

Jeg er over hode ingen lese hest og føler at jeg aldri blir ferdig med bøkene jeg begynner på. Men er det noen bøker jeg sluker og klarer å bli ferdig med mens jeg enda husker innholdet. Så er det bøkene oversatt av Energica! Jeg har lest blant annet Theresa Caputo sine bøker, vell kjent som den styla og snakkesalige mediumen fra TLC.  Jeg må også nevne at bøkene fra klarsynte Lisa Williams er også utrolig bra skrevet, rett og slett lett å kjenne seg igjen eller å bli revet med! Anbefales på det sterkeste, om DU tør / har "kanalen" åpen for det.  Det er ikke så mange spennende bøker fra norske forfattere i denne sjangeren, men heldigvis er dette noe som endres til det bedre. Det kommer stadig noe nytt fra nye forfattere. Så følg med.

Så må jeg bare spørre, er DU som leser av bloggen min nå, også sensitiv for ånder? Har DU evner? Og kan jeg spørre om hvilke og hvilke erfaringer/utfordringer dine muligheter gir deg?


Etter noen timer surrende rundt ropte magene våre etter mat, så vi turet videre til peppes, med vesken "10 kg" tyngre. En herlig avslutning på by dagen vår og en herlig start på helgen.


Her er det bare til å begynne å lese, med "kanalene" åpnet. "Kanskje det kommer noen på besøk" ikveld, som bare jeg ser/ legger merke til?  

Et lite hei fra den andre siden, og kanskje litt til?

Ønsker deg en riktig fin fredagskveld!

 

Blogg klemmer fra meg.

-H

 

 

 

 

 

NYHETENE SOM RYSTER VERDEN

  • 22.03.2017, 19:47

God kveld!

                                                                                                                                                              Bilde og nyheter fra: Tv2 nyhetene              


Bilde: Tv2: Nyhetene - artikkel HER

Jeg vet verken hva jeg skal si eller hvor jeg skal begynne. Det har skjedd igjen! Som bildet til tv2 viser så er verden igjen råket av terror. Denne gang var det London. Det har igjen krevd nye offrer. Ikveld lider mange av de råkede offrene og de avdødes etterlatte. Livet deres er endret fra idag av.

Selvom jeg sitter trygt hjemme i stuen min mens jeg leser dette og ser nyhetene gang på gang ruller over tvskjermen, så synes jeg det er like forferdelig hver gang! Det gir meg gåsehud. Hvor mange må offres og lide for disse umenneskelige handlingene? 

Nå ble gjerningsmannen stoppet i en skuddveksling, men hva har skjedd med verden? Hva skal generasjonen vår vokse opp i? Hvilken fremtid møter dem?

Er det sånn at vi ikke skal kunne være trygge i vårt eget hjemland? Dette være seg om en bor i Norge, Sverige, Frankrike, USA, England etc? Ja, listen begynner å bli lang og enda lengre! Men så er det det å la frykten ta overhånd, det er ikke bra det heller. Vi må stå sammen og støtte våre "brødre og søstre" som lider. Sammen står vi sterke, og disse som utfører dette blir etterhvert svekket!

VARME TANKER OG KJÆRIGHET GÅR TIL ALLE OFFRENE OG DERES ETTERLATTE <3

Må dette snart ta slutt!

Ta vare på deg selv og dine,  livet kan fort snu!

 -H

IKKE ALLE ER SOM KIM OG KYLIE

  • 21.03.2017, 20:34

Hei og hopp!! :)

 

Så var tirsdagskvelden godt i gang jeg har endelig fått slengt med ned på sofaen og skrudd på tven. Og hva er det som kommer opp? Reklame om nye episoder Kardeshian.

Hvem har vell ikke fått med seg at The Kardeshian ruller over tv-skjermen for tiden? En serie som virkelig beskrive hvordan det er å levet et liv i sus og dus med ALT de måtte ønske seg og trenger. Før var jeg helt avhengig av serien, men etter hvert som jeg nå har sett de fleste episodene, innser jeg at det ikke er så interessant lengre. De har liksom vist oss seere alt nå. Alt fra  hvor stort hus de har råd til, hvor mange biler de får plass til på tomten, hvor store partyer de kan arrangere og hvor lite for så mye dem kan shoppe. Ja, listen er laaaaang. Denne livsstilen er rett og slett ikke realistisk!

 

Av Kylie og Kendall kan man jo se at Kendall virkelig er den jordnære. Hun står på og er vell den som reiser og jobber mest. Hun engasjerer seg i veldedighet og har en ganske så avslappet stil. For henne handler det ikke om å ha det dyreste og fineste. Men ha det hun liker og verdsetter.

Kylie er vell den av de to og alle søstrene til sammen som er ganske så oppmerksomhetssyk og kan være ganske så bortskjemt i oppførselen. Man får en følelse av at hun alltid må være i "rampelyset", så hun har vell fikset på det meste, om ikke alt er kommet ut enda.

Egentlig har de sin far å takke, Robert Kardeshian, for å ha blitt så kjent som dem er i dag.

Som alle vet, så ble Kim kjent for sin hovedrolle i voksenfilmen...... Det er vell ikke så mye mer å gå innpå der. Hennes app og (grine) emoji er ganske kjent, + sminke/parfyme / gudene vet alt hun er ?gerunder? bak. Eller, det er velle egentlig teamet hennes som jobber på spreng .

Super stilig at Kylie har designet sitt eget sminke merke, parykker osv. For ikke å snakke om Khloe med sin bukse kolleksjon, og sist men ikke Rob / Robert med sin sokke kolleksjon. Alle bruker de Kardeshian for å markedsføre seg. Noe som er helt greit! Men jeg synes rett og slett at det begynner å bli litt mye med Kardeshian logo på nå. De har millioner på bok, så det er på tide og roe ned nå.

 

Jeg er ihvertfall mer som Kourtney. Liten, rolig og ganske så avbalansert. Eier stil, men med måte! Ikke den overdrivelsen og ?higet? etter desperat å se bra ut. Eller å være Hollywoods mest kjente.

Så tommel opp for henne!

SONY DSC
Hvem passer du som? Helt ærlig nå! :)

Det var det jeg hadde på hjertet, tid for å ete kveldsmaten min nå. Håper du får en aldeles herlig tirsdagskveld.

B-klemmer fra Lille My

-H

Blogglisten

Søk i bloggen

Kategorier

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no